Kjed deg i søvn - verdens kjedeligste podcast

00:04 Hei og hjertelig velkommen til episode 199 av Kjeda i søvn, verdens kjedeligste podcast. Jeg er så glad du er her. Eller, ikke glad på måte som gjør at du trenger å gjøre noe med det. Bare glad på den stille, rolige måten som når man oppdager at det er nok melk igjen til en kopp til. Denne episoden handler om kunsten å fylle en oppvaskmaskin. 00:29 Og ja, det er en kunst. En stille, undervurdert kunst som aldri har fått noen tørne preis, men som fortjener respekt på linje med akvarellmaleri og origami. Men først. En varm, virkelig varm takk til Max Wikstrøm, som foreslo akkurat dette temaet. Max, du er ikke bare en litter. Du er en person som har sett inn i oppvaskmaskinen og tenkt, dette fortjener en podcast. 00:59 Det er en sjelden kvalitet. Det er den typen tanke som skyller de virkelig store menneskene fra resten. Du er, kort sagt, en person med usett vanlig god smak i kjedelig innhold, og det er det fineste vi kan si om noen her. Og her kommer det ekstra fine. Max er vår aller første svenske litter som sender inn et forslag. 01:22 Det er historisk. Det er som da Sverige ble med i NATO, bare mye roligere og med langt færre pressekonferanser. Sverige er forresten et land med 10,5 millioner innbyggere, og det er verdt å nevne at Sverige har verdens høyeste antall IKEA-varehus per innbygger i Norden, og at det svenske ordet for oppvaskmaskin er diskmaskin. Noe som høres ut som noe man gjør på nattklubb, men egentlig er ganske praktisk. 01:48 Et annet kjedelig faktum om Sverige er at landet har omtrent 220 000 øyer, men bare 1000 av dem er bebodd. Noe som betyr at det er veldig mange øyer der ingen noen gang har fylt en oppvaskmaskin. Tenk på det! Max, vi heier på deg. Og vi heier på alle svenske littere som måtte finne veiene hit. 02:09 Og nå vil jeg gjerne si noe til deg som hører på akkurat nå. Takk. Bare takk. Vi er nå 868 abonnenter, og det er 868 mennesker som har bestemt seg for at kjedelig innhold er akkurat det de trenger i livet sitt. Det er en livsvisdom jeg har stor respekt for. Hvis du ikke abonnerer enda, er det veldig enkelt å gjøre. Du trykker på en knapp. 02:36 Knappen er som regel rund eller avlang. Etterpå skjer det ingenting dramatisk, men du vil sannsynligvis sove litt bedre. Det er ikke bevist vitenskapelig, men vi jobber med saken. Og hvis du, som Max, har et forslag til et tema, et spørsmål, eller bare vil si hei, kan du sende en e-post til oss på verdenskjedeligstepods-gmail.com. Vi leser alle e-poster. 03:05 Noen ganger leser vi dem to ganger fordi de er så rolige og fine. Og nå! Oppvaskmaskinen venter. 03:19 La oss begynne helt fra begynnelsen. Ikke fra da oppvaskmaskinen ble oppfunnet, for det kommer vi til litt senere, men fra det eieblikket du står der på kjøkkenet med en tallerken i hånden og døren til oppvaskmaskinen åpen foran deg. 03:33 Det er et øyeblikk som inneholder mer beslutningskraft enn folk flest er klar over. Skal den tallerkenen din nå, eller skal du vente til deg mer? Skal du sette den til venstre eller til høyre? Og hva med den koppen som egentlig burde stå i øverste kurv, men som er litt for høy og kanskje passer bedre nede? Dette er ikke trivielle spørsmål. Dette er, i sin stille og rolige form, eksistensielle valg. 04:03 Oppvaskmaskinen ble forresten oppfunnet av Josefine Kochrane i USA i år 1886. Hun var ikke kokk, ikke ingeniør, ikke noe som man imiddelbart forbinder med oppvask. Hun var en samfunnskvinne i Illinois som var lei av at tjenestepersonalet knuste porselene hennes. Så hun bygde en maskin som vaskete i stedet. Det er en ganske fin grunn til å oppfinne noe. 04:31 Ikke for å redde verden. Ikke for å tjene penger. Men for å beskytte porselene. Josefine Cochrane vant en pris på verdensutstillingen i Chicago i år 1893. Prisen var for best mekanisk konstruksjon. Ikke for beste oppvask, men for best mekanisk konstruksjon. 04:54 Det er litt som å vinne en Oscar for beste lid i en film ingen har sett, men det er fortsatt en pris, og det er fortsatt fortjent. Siden engang har oppvaskmaskinen utviklet seg enormt. Den er blitt stillere. Den er blitt mer effektiv. Den bruker mindre vann. 05:15 Den har programmet med navn som Eko og Intensiv og Rask, som vi skal komme tilbake til, fordi de programmene fortjener sin egen lille gjennomgang, og Max var spesifikt om det, og vi respekterer Max. Men tilbake til deg og tallerkenen din. Du står der. Maskinen er åpen. 05:36 Og det første du bør vite er at det finnes en grunnleggende filosofi bak å fylle en oppvaskmaskin riktig, og den filosofien kan oppsummeres i en setning. Alt skal ha en plass, og ingenting skal blokkere noe annet. Det høres enkelt ut. Det er det ikke. Men det er heller ikke vanskelig. Det er bare det vi kaller en rolig utfordring. En oppgave som ikke krever noe av det annet enn litt romlig tenkning og en viss ro i sjelen. 06:06 Og den roen har du. Det er ganske tidlig. 06:16 La oss snakke om den nedre kurven først, for der er de store tingene hører hjemme. Tallerkener, gryter, penne, boller. De tunge sakene. 06:29 De som trenger litt mer vanntrykk og litt mer plass. Tallerkener skal stå på høykant, med forsiden vendt mot midten av maskinen. Ikke fordi det er en regel noen har skrevet ned i en lov, men fordi vannstrålene kommer fra midten og roterer utover, og hvis tallerkenene vender inn mot midten, treffer vannet dem direkte på den skittnesiden. 06:51 Det er logikk. Stille, rolig, oppvasklogikk. Mellom tallerkenene bør det være litt luft. 07:01 Ikke mye. Bare nok til at vannet kommer til. Hvis du pakker dem for tett, er det som å prøve å vaske håret mens du har på deg en hjelm. Det er teknisk sett mulig, men ikke særlig effektivt. Gryter og panne hører hjemme i nedre kurv, og de skal ligge med åpningen ned. 07:21 Ikke opp. Dette er viktig. Og det er her Max sitt hjertesuk kommer inn, for det er akkurat her det oppstår det Max kaller grummelig diskvatten i noen uppåtvendt førgypning. Og Max har helt rett. Det er ingenting mer unødvendig enn å åpne en oppvaskmaskin og finne en liten pør med lunkent, litt grått vann i bunnen av en bolle som sto med åpningen opp. Det er som å finne en liten trist innsjø midt på kjøkkenbenken. 07:51 Ingen vil ha den innsjøen der. Løsningen er enkel. Alt som kan samle vann skal stå med åpningen ned eller på skrå slik at vannet renner av. Det er ikke mer komplisert enn det. Men det krever at man tenker seg om. Og det er kanskje det fineste med oppvaskmaskinen som aktivitet. Den belønner dem som tenker seg om stille og rolig før de lukker døren. Store boller kan stå langs sidene. 08:20 Skjære fjøler kan stå langs sidene. Plastbeholdere, hvis de tåler oppvaskmaskinen, kan stå i nedre kurv, men de har en tendens til å fly rundt fordi de er lette, så det er lurt å kile dem fast mellom noe tingere. En plastbeholder som flyr rundt i oppvaskmaskinen er ikke farlig, men den er heller ikke ren etterpå, og det er jo hele poenget. Øverste kurv er for de mer delikate sakene. 08:51 Glass, kopper, skåler, bestikk som ikke går i nedre kurv. Og her er det noen regler som har vært å kjenne til, ikke fordi noen vil straffe deg hvis du bryter dem, men fordi de faktisk gjør en forskjell. Glass skal stå med åpningen ned. Igjen. Åpningen ned. Dette er et gjennomgående tema i oppvaskmaskinfylling, og det er et tema som fortjener respekt. 09:19 Åpningen ned betyr at vannet kommer inn, vasker og renner ut igjen. Åpningen opp betyr at du får den lille innsjøen vi snakker om. Ingen vil ha den innsjøen. Kopper med henk kan henge på de små krokene som mange maskiner har langt sidene av øverste kurv. Det er en fin løsning. 09:40 De er nesten elegant. Koppen henger der, avslappet, med hanken over kroken, og vannet treffer innsiden og utsiden, og alt er bra. 09:51 Heie glass kan noen ganger være et problem, fordi de er for heie til øverste kurv, men litt for delikate til nedre kurv. Da er løsningen å senke øverste kurv, hvis maskinen din har den muligheten. Mange moderne maskiner har justerbar øverste kurv. 10:09 Det er en av de stille revolusjonene i husholdningsteknologien som ingen snakker om, men som har gjort livet merkbart bedre for folk med høye glass. Nå tenker jeg plutselig på at jeg en gang hadde et glass som var så høyt at det ikke passet i noen av kurvene. Det var et glass jeg hadde fått i gave fra en person som åpenbart ikke hadde tenkt på oppvaskmaskinen som en faktor i glasskjøp. 10:32 Glasset var vakkert. Det var langt og smalt og så ut som noe fra en film der folk drikker champagne på en balkong i Paris. Men det passet ikke i oppvaskmaskinen. Og det passet ikke i oppvaskbenken heller, for det var for høyt til at det sto stødig. Til slutt brukte jeg det som en vase. 10:52 Det sto på vindueskarmen med tre tørkede blomster i seg i omtrent to år, og så falt ned en dag da jeg åpnet vinduet for fort, og det knuste, og jeg ble egentlig litt lettet. Noen ting løser seg selv. Men tilbake til øverste kurv. Skåler kan stå på skrå, støttet av de små pinnene i kurven. Plastlokk kan stå langs sidene. 11:18 Og alt som er veldig lett bør festes eller kiles fast, slik at det ikke danser rundt og ender opp i feil posisjon. Bestikk er et eget kapittel. Eller, ikke et kapittel, men et eget tema. Bestikk er de små tingene som enten havner i bestikk-kurven eller, i noen maskiner, i en bestikkskuff øverst. 11:44 La oss snakke om B-stikkurven først, for det er den vanligste. B-stikkurven er som regel plassert i nedre kurv, enten på siden eller i midten. Den har små rom eller bare et stort rom med mange hull i bunnen. Og her er det to skoler. Den første skolen sier, bland alt. Legg gaffler og skjer og kniver hulter til bulter, og la maskinen ta seg av resten. 12:12 Denne skolen er pragmatisk og avslappet og har sannsynligvis ikke lest noen guide om oppvaskmaskinfylling. Den andre skolen sier «sorter B-stikket». Gaffler for seg, skje for seg, kniver for seg. Da er det lettere å plukke ut etterpå. Denne skolen har et poeng, men den er litt mer tidkrevende i innlastingsfasen. Det finnes i midlertid en tredje skole, og det er den som faktisk gir best vaskresultat, ved en B-stikket vekselvis opp og ned. 12:46 En gaffel med pinne opp, neste med pinne ned. En skje med skålsiden opp, neste med skålsiden ned. Dette hindrer at B-stikket nester seg. Det vil si at to skjeer legger seg inn til hverandre som to søskende i en keieseng og ikke slipper vannetil mellom seg. Nesting er et ord jeg liker veldig godt. 13:07 Det høres ut som noe koselig. Og det er jo det det er, på en måte. To skjer som finner hverandre og kryper tett inn til hverandre i B-stikkurven. Det er rørende. Men det er ikke rent. Og rent er målet. Kniver bør som regel stå med egget ned, av sikkerhetsgrunner. Ingen liker å stikke hånd ned i B-stikkurven og finne en knivspiss som venter der. 13:37 Det er ikke farlig på noen dramatisk måte, men det er heller ikke hyggelig, og vi er ute etter det hyggelige her. 13:49 Nå skal vi snakke om noe som Max spesifikt nevnte, og som jeg synes er en av de mer undervurderte aspektene ved oppvaskmaskinlivet. Rengjøring av siler og filtre. Inne i bunnen av oppvaskmaskinen din, under den nedre kurven, sitter en sil. 14:05 Noen ganger er det to siler, en grov og en fin. Disse silene samler opp matrester, smuldrende pasta, rester av grønnsaker og andre ting som burde ha blitt skrapt av tallerkenen før den gikk inn i maskinen, men som ikke ble det. Silene bør rengjøres regelmessig. Hva regelmessig betyr avhenger av hvor mye du bruker maskinen og hvor grundig du skraper tallerkener. Generelt sett er en gang i uken et godt utgangspunkt. 14:36 Noen gjør det sjeldnere. Noen gjør det aldri, og det er det vi kaller en livsfilosofi, men ikke en vi anbefaler. For å rengjøre silen tar du den ut. Den vris som regel av ved å dreie den mot klokken. Så skyller du den under rennevann og bruker en liten børste, gjerne en gammel tannbørste, til å fjerne det som sitter fast. Det tar omtrent to minutter. 15:03 Det er ikke en spesielt interessant to minutter, men det er en nytt i to minutter. Jeg tenker nå på tannbørsten. Den gamle tannbørsten som man sparer til slike formål. Det er noe rørende ved den. Den har gjort sin plikt i munnen din i tre måneder, og så får den en ny karriere som rengjøringsverktøy. Det er som pensjonisttilværelsen for tannbørster. 15:30 En stille overgang til en ny fase av livet, der man vasker siler og fuger og kriker og kroker i stedet for tenner. Jeg hadde en gang en tannbørste som jeg brukte til å rengjøre en sykkel. Det tok tre timer og resulterte i at sikken ble ren, men tannbørsten ble fullstendig ubrukelig. Sikken ble stjålet to uker senere. Så det var egentlig bortkastet tid. 15:56 Men tannbørsten hadde i det minste en meningsfull avslutning på sin karriere. Tilbake til silen. Etter rengjøring setter du den tilbake ved å dreie den med klokken til den klikker på plass. Og da er du ferdig. Det var det. To minutter. En gammel tannbørste. Og en oppvaskmaskin som fungerer bedre. 16:26 Det finnes også andre deler av oppvaskmaskinen som fortjener litt oppmerksomhet med jevne mellomrom. Spilarmer, for eksempel. Det er de roterende armene inni maskinen som spruter vann på oppvasken. De fleste maskiner har to, en i nedre del og en i øvre del. Noen har tre. Spilarmene har små hull i seg, og disse hullene kan tettes av kalk eller matrester over tid. 16:55 Hvis du merker at maskinen ikke vasker like godt som den pleide, kan det være verdt å ta ut spilarmene og sjekke om hullene er tette. De fleste spilarmer kan ta seg ganske enkelt ved å dreie eller løfte dem av. Så kan du stikke en tannpirker eller en nål inn i hullene for å åpne dem igjen. Det er en meditativ aktivitet, det å rense hullene i en spilarm. 17:20 Man sitter der med sin lille nål og stikker forsiktig inn i hvert hull, ett etter ett. Det er ingenting som skjer. 17:28 Det er ingenting som er spennende. Det er bare hull og nål og stille konsentrasjon. Det er nesten som en form for strikking, bare uten garnet og uten resultatet. Dørpakningen er en annen ting som kan trenge litt åndsorg. 17:45 Den gummipakningene rundt døren kan samle opp fukt og muksoppsporer over tid, særlig i den nedre delen av pakningen der vann kan bli stående. En enkel vask med en fuktig klut og litt oppvaskmiddel holder den ren. Det tar ett minutt. Det er ikke et dramatisk minutt, men det er et nyttighet. Og så er det selve innsiden av maskinen. Av og til er det lurt å kjøre en vaskesyklus med et maskinrensemiddel, uten oppvask inne. 18:16 Det finnes egne produkter for dette, og de heter ting som Maskin Fresh eller Calgon eller andre navn som høres ut som det burde være navn på en karakter i en animasjonsfilm. Maskin Fresh. Det er nesten et poetisk navn. En maskin som er fresh. En maskin som er klar for en ny dag. Nå skal vi snakke om programmene. 18:45 Max ba spesifikt om dette, og Max sa at han ville sovne direkte. Det er det fineste et menneske kan si til oss, og vi tar det som et kompliment av høyeste orden. De fleste moderne oppvaskmaskiner har mellom fem og ti programmer. 19:01 Navnene varierer fra produsent til produsent, men de vanligste er noe i retning av eko, normal, intensiv, rask, halvlast, skånsom og noen ganger noe som heter auto, som er maskins måte å si at den tar seg av det selv og du trenger ikke å tenke. La oss begynne med eko. Ekoprogrammet er det programmet som bruker minst energi og minst vann. Det er det grønne valget. 19:29 Det er det programmet som gjør at du kan si til deg selv at du er en person som tar ansvar. Ulempen er at det tar lang tid. Veldig lang tid. Noen ekoprogrammer tar over tre timer. Det er lengre enn mange filmer. Det er lengre enn en gjennomsnittlig konsert. Det er lengre enn det tar å lage en trer etter middag fra bunnen av. Men ekoprogrammet vasker bra. 19:58 Det gjør det ved å bruke lavere temperatur over lengre tid, slik at energien brukes mer effektivt. Det er som å gå til jobb i stedet for å ta taxi. Det tar lengre tid, men det er bedre for planeten og sannsynligvis for lommeboken. Normalprogrammet er det mange bruker til daglig. Det er midtveisvalget. 20:22 Det er programmet som ikke er ekstremt på noen måte. Det vasker greit, det bruker greit med vann og energi, og det tar en greit mengde tid. Det er oppvaskmaskinekvivalenten til en gjennomsnittsdag. Ikke den beste dagen. Ikke den verste. Bare en dag. Intensivprogrammet er for det skikkelig skittende. 20:48 Gryter med inntørket saus. Stekepanner med rester av noe som en gang var mat, men nå er mer et arkeologisk funn. Intensivprogrammet bruker høyere temperatur og mer vanntrykk og tar seg av det meste. Det er maskinens måte å si at den mener alvor. Raskprogrammet er for de som har det travelt. 21:15 Det tar som regel mellom 30 og 60 minutter, avhengig av maskinen. Det er ikke det beste valget for veldig skitten oppvask, men for glass og kopper og tallerkener som egentlig bare trenger en liten oppfriskning, fungerer det fint. Skånsomprogrammet er for det delikate. Kristall. Fint porselen. Glass med tinne kanter som man er litt redd for. 21:42 Skånsomprogrammet bruker lavere temperatur og svakere vanntrekk, og det behandler oppvasken som om den er noe verdifullt. Noe som fortjener forsiktighet. Det er et program med empati. Autoprogrammet er interessant. Det bruker sensorer til å måle hvor skitten vannet er under vasken, og justerer programmet deretter. Hvis oppvasken er veldig skitten, kjører det lengre og varmere. 22:11 Hvis den er lite skitten, avslutter det tidligere. Det er intelligent. Det er nesten rørende at en maskin kan tilpasse seg situasjonen på den måten. Det er mer fleksibelt enn mange mennesker jeg har møtt. Halllastprogrammet er for de dagene da det ikke er så mye oppvask. I stedet for å vente til maskinen er full, kan du kjøre halvlast og bruke mindre vann og energi. Det er et program for de tålmodige, de som ikke lar seg stresse av en halvfull maskin. 22:44 Og så er det de programmene som noen maskiner har som er litt mer spesielle. Noen har et dampprogram som bruker damp i stedet for vann. Noen har et hygieneprogram som varmer opp til 60 eller 60 grader for å drepe bakterier. Noen har et nattprogram som er stille og rolig og perfekt for å kjøre om natten uten å vekke noen. 23:08 Nattprogram. Det er et program som er laget for akkurat dette øyeblikket. En stille maskin som jobber rolig i mørket mens alle sover. Det er nesten poetisk. La snakke om oppvaskmiddel. Det er en ting mange ikke tenker så mye på, men som faktisk har ganske mye å si for resultatet. 23:35 Det finnes tre hovedtyper, pulver, gjell og tabletter. Pulver er det tradisjonelle valget. Det er billig, det fungerer bra, og du kan dose det nøyaktig så mye du trenger. Ulempen er at det kan klumpe seg hvis det blir fuktig, og det er litt mer kluss enn de andre alternativene. Gjell er flytende og enkelt å bruke. Du heller i rommet for oppvaskmiddel, lukker lokket og ferdig. 24:05 Djell løser seg raskt opp og fungerer godt i kortere programmer. Det er det praktiske valget. Tabletter er det mest populære valget i dag. De er ferdigdossert, enkle å bruke, og mange av dem inneholder også skyllemiddel- og saltfunksjon i en og samme tablett. De heter ting som alt i ett og tre i ett og fem i ett, og jeg lurer noen ganger på hva det femte i ett er. 24:31 kanskje lykke, kanskje en mild form for selvtilfredshet. Oppvaskmidlet skal legges i det lille rommet på innsiden av døren. Det rommet har som regel to avdelinger, et for forvasken og et for hovedvasken. Tabletter legger du i det store rommet. Pulver og gjell kan du legge litt i begge, men det er ikke alltid nødvendig. 24:56 Det er viktig at lokket på oppvaskmiddelrommet lukkes ordentlig. Hvis det ikke lukkes, faller tabletten ut for tidlig og oppvaskmidlet brukes opp i begynnelsen av programmet, ikke der det trengs mest. Det er som å spise desserten før forretten. Det er ikke galt, men det er heller ikke optimalt. Skyllemiddel er noe man heller i et eget rom, som som regel er merket med et blomst- eller dråpesymbol. 25:24 Skyllemiddel hjelper vannet å renne av glasset og tallerkenene uten å etterlate striper. Det er det som gjør at glasset ser blankt og fint ut etter vasken. Det er et lite, stille bidrag til en bedre opplevelse. Nå skal jeg fortelle deg om salt. Ikke bordsalt. Oppvaskmaskinsalt. 25:52 Det er et eget produkt, og det er ikke det samme som vanlig salt, selv om det ser omtrent likt ut. Oppvaskmaskinsalt brukes i maskinens vannavmykker. Vannavmykneren fjerner kalk fra vannet, og kalk er det som gir stygge hvite flekker på glass og tallerkener etter vasken. Kalk er ikke farlig. Det er ikke skyttent. Det er bare kalk, Men det ser ikke fint ut, og vi er estetiske vesener, vi mennesker, selv når det gjelder oppvask. 26:25 Saltbeholden er som regel i bunnen av maskinen, under nedre kurv. Den har et skruelokk, og du heller salt rett oppi. Mange maskiner har et lys som tennes når saltnivået er lavt. Det er et lite, vennlig lys som sier «Hei, det er på tide å fylle på salt igjen». 26:45 Det er en av de mer sympatiske tingene en maskin kan gjøre. Mengden kalk i vannet varierer fra sted til sted. I noen byer er vannet veldig hardt, det vil si at det inneholder mye kalk. I andre byer er det mykt. Hvis du bor et sted med mykt vann, trenger du kanskje ikke bruke like mye salt. 27:07 Maskinen kan som regel stilles inn på riktig hardhetsnivå, og det er beskrevet i bruksanvisningen, som er et dokument som de fleste av oss leser en gang og deretter aldri finner igjen. Jeg har en bruksanvisning til oppvaskmaskinen min et sted. Jeg tror den er i en skuff. Eller kanskje i en eske i et skap. Eller kanskje jeg kastet den. Det er vanskelig å si. 27:34 Bruksanvisninger er som paraply. Du vet du har dem, men du finner dem aldri når du trenger dem. Og når du ikke trenger dem, dukker de opp overalt. Heldigvis finnes de fleste bruksanvisninger nå på internett. Så hvis du lurer på noe om din spesifikke maskin, kan du søke opp merke og modell og finne svaret på under ett minutt. Det er en av de stille godhetene ved internett, blant alle de andre tingene. 28:07 Vi har snakket mye om hva som skal inn i maskinen og hvordan det skal stå. Men la oss snakke litt om hva som ikke bør gå i oppvaskmaskinen. For det er en like viktig del av kunsten. Treenstander bør ikke gå i oppvaskmaskinen. Treeskjer, trefjøller, trehåndtak. Varmt vann og damp får treet til å sprekke og slå seg over tid. Det er trist, for man er glad i treskjeen sin. 28:36 men treskjen er glare for å bli vasket for hånd. Støpejernspanner bør ikke gå i oppvaskmaskinen. Støpejern er porøst og kan ruste, og det mister den innbakte fetthinna som gjør at maten ikke setter seg fast. En støpejernspanne er som et gammelt vennskap. Den krever litt stell omsorg, men den varer til gjengjeld i generasjoner. Sølvbestikk er et grensetilfelle. 29:04 Noen sier ja, noen sier nei. Oppvaskmaskinen kan misfarge sølv over tid, særlig hvis det kommer i kontakt med rustfritt stål. Så hvis du har sølvbestikk som betyr noe for deg, er det tryggere å vaske det for henne. Kristall og håndblåst glass bør heller ikke gå i maskinen. Det kan sprekke av temperaturendringene eller bli matt over tid. Det er ikke alltid synlig med en gang, men etter mange vaskesykluser begynner glasset å miste sin klare, blanke overflate og bli litt tåkete. 29:38 Det er som å se et gammelt fotografi fall med. Det skjer sakte, og du legger ikke merke til det før det er for sent. Aluminiumsgjenstander kan misfarves i oppvaskmaskinen. 29:51 Og plastgjenstander som ikke er merket som oppvaskmaskintrygget kan mykne, deformeres eller avgasses stoffer du ikke vil ha i oppvasken din. Det er altså en hel verden av ting som bør vaskes foran. Det er ikke et problem. Det er bare en del av livet på kjøkkenet. En stille, rolig del. Jeg vil nå ta en liten avsporing, og jeg beklager ingenting. 30:22 Jeg tenkte på noe da jeg forberedte denne episoden. Jeg tenkte på Tetris. Ikke fordi Tetris handler om oppvask, men fordi det å fylle en oppvaskmaskin på en god måte er ganske likt å spille Tetris. 30:36 Du har brikker i forskjellige former og størrelser, og du skal få dem til å passe sammen på en måte som utnytter plassen best mulig, uten at noe blokkerer noe annet og uten at det er for store hull. 30:47 Tetris ble oppfunnet av Alexei Pachitnov i Sovjet i år 1984. 30:53 Han jobbet på et dataforskningsinstitutt i Moskva og lagde spillet som et eksperiment i kunstig intelligens og romlig tenkning. Han tjente ikke penger på det i mange år, fordi rettighetene ble overtatt av staten. Det er en litt trist historie. Men spillet ble en verdensomspennende suksess, og til slutt fikk han rettighetene tilbake og tjente penger på det. 31:18 Tetris er for øvrig klinisk bevist å redusere traumatiske minner og hjelpe mot angst, ifølge noen studier. Det er fordi det opptar den visuelle delen av hjernen og forhindrer at den prosesserer negative bilder. Det er altså et spill som er bra for det. Det er som å si at å fylle oppvaskmaskinen er bra for det. Og kanskje det er det. 31:42 Kanskje den rolige, romlige oppgaven med å plassere tallerkener og glass og kopper på riktige steder er en liten form for meditasjon. En stille øvelse i å finne orden i kaoset. Jeg tror Josefine Kokrane, som oppfant oppvaskmaskinen, ville ha likt Tetris. Hun hadde åpenbart en sans for romlig tenkning og mekaniske systemer. Og hun var lei av at ting ble ødelagt. Det er en god egenskap. 32:12 og være lei av at ting blir ødelagt og gjøre noe med det. Og nå er vi tilbake på kjøkken igjen, med maskinen full og klar til å kjøre. Det er en ting vi bør snakke om, og det er hva du gjør etter at maskinen er ferdig. For det er her mange gjør en feil som ikke er en stor feil, men som er en liten feil, og de små feilene er det vi snakker om her. 32:39 Når maskinen er ferdig, er oppvasken varm og fuktig. Hvis du åpner døren og lar det stå en liten stund, vil varmen stige opp og fordampe. Oppvasken vil tørke seg selv. Det er det beste alternativet. Det er det naturlige alternativet. Hvis du tar ut oppvasken med en gang, er den fortsatt varm og fuktig, og du risikerer å få vanndropper som tørker og etterlater kalkflekker på glasset. Det er ikke katastrofalt. 33:09 Det er bare litt unødvendig. Noen maskiner har en tørkefunksjon som blåser varm luft gjennom maskinen på slutten av programmet. Det er effektivt, men det bruker litt ekstra energi. Noen maskiner bruker kondenstørking, der fuktigheten kondenserer på maskins kalde vegger og renner ned i bunnen. Det er mer energieffektivt, men plastgjenstander tørker ikke like godt, fordi plast ikke leder varme like godt som glass og porselen. 33:39 Når du tar ut oppvasken, er det lurt å begynne med nedre kurv. Hvis du begynner med øverste kurv, kan det hende at det er vanndropper på bunnen av noen gjenstander som dripper ned på den allerede renne oppvasken i nedre kurv. Det er en liten irritasjon. En stille, rolig irritasjon. Men en irritasjon likevel. Og så er maskinen tom, og du kan begynne å fylle den igjen. Og slik går det. 34:09 Dag etter dag. Uke etter uke. En stille rytme på kjøkkenet, som tidevannet, bare med tallerkener. Det er noe beroligende ved den rytmen. Den er forutsigbar. Den er enkel. Den krever ikke noe av deg annet enn at du er til stede og tenker deg om. Og det er nok. 34:40 Jeg vil avslutte med noen råd som oppsummerer det vi har snakket om, men på en veldig rolig og ikke dramatisk måte. 34:47 Skrap av matrester fra tallerkener og griter før de går inn i maskin. Du trenger ikke å forhåndskylle dem. Det er faktisk ikke nødvendig med moderne maskiner og moderne oppvaskmiddel. Oppvaskmidlet trenger litt skitt å jobbe med for å aktivere enzymene. 35:06 Ja, det er sant. Oppvaskmidlet er faktisk litt mer effektivt hvis det er litt skitt der. Det er en av de mer overraskende fakta om oppvask. Alt med åpningen ned. Husk det. Åpningen ned. Ikke pakk for tett. La det være luft mellom tingene. 35:30 Sørg for at ingenting blokkerer spilarmene. Sjekk at de kan rotere fritt før du lukker døren. Det tar to sekunder. Bruk riktig program for riktig oppvask. Eko for hverdagsoppvask. Intensiv for det skikkelig skittende. Skånsom for det delikate. Rask for det som egentlig bare trenger en liten oppfriskning. Renn silen jevnlig. En gang i uken er bra. 36:03 En gang i måneden er bedre enn aldri. Fyll på salt og skyllemiddel når maskinen sier fra. Maskinens lille lys er vennlig og ærlig. Litt til det. Og til slutt, åpne døren litt etter at programmet er ferdig og la oppvasken tørke av seg selv. Det er det enkleste rådet, og det er det rådet som gir beste resultat med minst mulig innsats. 36:28 Det er på mange måter et godt prinsipp for livet generelt. Max, vi håper dette var akkurat det du ønsket deg. Vi håper du sovnet et sted rundt saltavsnittet, men hvis du fortsatt er våken, er vi glade for at du er her. Og vi er glade for at du er vår første svenske litter som sendte inn et forslag. Det er en ære. Det er en stille, rolig ære, men en ære likevel. God natt, Max. 36:59 God natt, alle 868 av dere! Og nå er vi her, i den rolige enden av episoden, der ordene begynner å bli litt mikre og litt runere og litt mindre opptatt av å bety noe veldig precist. Vi har snakket om oppvaskmaskinen i kveld. 37:20 Vi har snakket om tallerkener som står med forsiden mot midten, om glass som henger avslappet på sine kroker, om skjeer som ikke vil neste seg, men som gjør det likevel fordi de er skjeer, og det er det skjeet gjør. 37:32 Vi har snakket om siler og spilarmer og programmer med navn som Eko og Intensiv og Skånsom, om det lille lyset som tennes når saltet er tomt, det vennlige, stille lyset som ikke krever noe av det annet enn at hun gang, en dag, fyller på litt salt. Vi har snakket om Josefine Kokrane i Illinois, som var lei av at porselene ble ødelagt og bygde maskin for å beskytte det. 37:55 Vi har snakket om Max i Sverige, som er omgitt av 220 000 øyer og som tenkte at oppvaskmaskinen fortjente sin egen podcast-episode. Vi har snakket om tetris og tannbørster og et glass som ble til en vase og falt ned fra vindueskarmen og knuste, og det var egentlig greit. Og nå begynner tingene å bli litt løsere i kantene. 38:17 Talerkenen du la inn i maskinen i kveld, den hvite med den lille flekken av saus langs kanten, den begynner å rotere veldig sakte. Ikke fordi noe er galt, men fordi det er slik ting beveger seg her, i denne delen av kvelden. Sakte og rolig og uten noe spesielt formål. Spilarmen snurrer. Det gjør den alltid. 38:40 Men nå snurrer den litt saktere enn vanlig, og vann som spruter ut er litt varmere og litt mikere, og det høres ikke ut som vann lenger, men mer som et stillesus som vinner gjennom et vindu som har åpent akkurat passe mye. Silen i bunnen av maskinen sitter der den alltid sitter. Den samler opp de siste restene av kvelden. En liten bit pasta. Et blad av noe grønt. 39:05 En tanke du hadde mens du lagde middag som du ikke husker lenger. Silen tar vare på alt dette, stille og uten å klage. Øverste kurv henger der den alltid henger, og glassene henger på sine kroker, og de er blanke og stille og litt dampende enda, og hvis du så på dem nå ville du se at de reflekterer et lys som ikke finnes i rommet, et lys som er mykt og gulaktig og som minner om noe du ikke helt kan sette ord på, kanskje en ettermiddag for lenge siden, kanskje ingenting i det hele tatt. 39:34 B-stikket i B-stikkurven har sluttet å bry seg om om det er sortert eller ikke. Gaffler og skjer og kniver ligger der de ligger, og det er greit. Det er mer enn greit. Det er akkurat slik det skal være, her i denne rolige enden av kvelden. Josefine Kokrane sitter et sted i Linai og ser ut av vinduet. 39:57 Det er 1800 noe, og det er kveld, og maskinen hennes surrer rolig i bakgrunnen, og hun er fornøyd. Ikke veldig fornøyd. Bare passe fornøyd. Den stille, rolige typen fornøyd som ikke krever noe av noen. Max er et sted i Sverige, omgitt av øyer. Ikke alle 220 000, men noen av dem. 40:22 Han sitter kanskje ved vannet, eller kanskje han allerede sover, og i drømmene hans er det en oppvaskmaskin som kjører ekoprogrammet, og det tar tre timer. Men det er greit fordi tid fungerer annerledes her, i drømmenes ekoprogram, der tre timer kan føles som ingenting eller som en hel sommer. Tetris-brikkene faller stille ned et sted i bakgrunnen. De passer perfekt, alle sammen. Det gjør de alltid her. Ingen brikker som ikke passer. 40:53 Ingen linjer som ikke fullføres. Bare brikker som finner sin plass og legger seg til ro. Silen er ren. Den har alltid vært ren, her. Den gamle tannbørsten hviler i sin pensjonisttilværelse, fornøyd med sin innsats. Glasset som ble til en vase og knuste er et sted der knuste ting er, og det er et rolig sted. Et sted uten skarpe kanter, der alt er rundt og mykt og litt uklart i konturene. 41:23 Oppvaskmaskinen kjører sitt stille program. Eko, kanskje eller natt. Det passer bra, nattprogrammet, her i denne delen av kvelden. Stille og rolig og uten å vekke noen. Vannet varme sakte opp og sirkulerer og gjør sitt arbeid. Alt som har skittent blir rent. Alt som har klisset blir glatt. Alt som har fulgt av rester av kvelden blir tomt og klart og klart for en ny dag. 41:52 Og du er her, et sted mellom å høre og ikke høre, mellom å tenke og ikke tenke, og det er akkurat det riktige stedet å være. Ikke for nær, ikke for langt unna. Bare passe. Som en tallerken som er plassert akkurat riktig nedre kurv, med forsiden mot midten og litt luft på begge sider. Programmet nærmer seg slutten. Maskinen gir fra seg et stilleklikk. Eller kanskje det er noe annet. 42:22 Kanskje det er ingenting. Det er vanskelig å si, her. Åpne døren litt. La varmen stige. La det tørke av seg selv. Det er det enkleste rådet. Det er alltid det enkleste rådet. God natt. 42:44 Denne podcasten er produsert av Auden Kvitland Rosta, verdens kjedeligste podcastprodusent, og lest av kunstig intelligens på kjedeligst mulig måte. God natt!